- Fra Asker og Bærums Budstikke's reportasje i magasinet "Jakt og fiske" den 24 . august 2005.
BRØDRENE OLAF OG LEIF GUNDERSRUD TILHØRER LAKSEELITEN. PÅ GODT OG VEL 50 ÅR HAR DE LANDET FLERE TONN LAKS I LANDETS STØRSTE ELVER. Tekst, Ivar Alver: Aller mest laks har brødrene tatt i Orkla, der de har fisket fra midten av 1980-årene. Billingstad-mannen Olaf fra Orklagaard på Dragsetmoen. Og Tanum-mannen Leif et par kilometer lenger opp i elva på Storås, der han eier og driver fiskehotellet Orkla River Lodge.
Med brennende entusiasme, stor erfaring og dyp innsikt i elveefiskets finesser holder brødrene, Olaf 74 år og Leif 70, koken år etter år. Hvorfor de ikke går lei er vanskelig å skjønne, men fiskefeberen angrep dem som guttunger allerede i begynnelsen av 1940-årene da deres far tok dem med på ørretfiske. Åstaddammen i Asker var barndommens ørret-eldorado, mens Sandvikselva ble starten på brødrenes eventyrlige laksefiske-karriere. Faren var ivrig fisker og jeger, og brødrene driver også småviltjakt. Etter hvert som laksefeberen tok mer og mer overhånd fisket Olaf og Leif i de fleste av landets beste lakseelver. De fører statistikk over fangsten, Begge holder Orkla som en av landets toppelver, selv om det ikke er i den elva de har tatt sine største fisker. Orkla rangerer i dag som en av landets beste lakseelver. I den vakre og frodige Orkdal renner elva relativt grunn og rolig, men også med mange spennende kulper og fristende stryk. I fangstmengde kommer den på 5. plass med 35,8 tonn i 2002. I 2003 ble det tatt 31,9 tonn laks og 1,3 tonn sjøørret. Fjoråret var det dårligste i dette århundre med et oppfisket kvantum på 17.708 kg. Årets sesongåpning har vært meget lovende, og både Olaf og Leif tipper et årsresultat på mellom 25- og 30.000 kilo. - Men det er også en annen grunn til at laksefisket i Orkla kommer til å ta seg kraftig opp i år. - Vi har begge to store forventninger til den avtalen som er inngått mellom kilenotfiskere, sportsfiskere og næringslivet om ikke å fiske med kilenot i Trondheimsfjorden. 70 prosent av kilenotfiskerne har gått med på avtalen, og vi antar at dette vil gi meget positive utslag. Vi har fisket i Orkla siden 1986 og resultatene har variert kraftig. Vi blir skuffet hvis ikke denne avtalen gir seg massivt utslag. Opphøret av kilenotfisket vil anslagsvis gi en ekstra økning av laks i Orkla på mellom 6.000 og 8.000 . Årets sesongstart har pr. 15. juni vært tre ganger så stor som fjorårets, med et kvantum oppfisket laks på 3.500 kg Dette indikerer at 2005 vil gå inn som et meget vellykket år i Orkla. Før sankthans er det storlaksen som kommer opp i elva fra havet. I skrivende stund, midten av juni, var det tatt 400 storlaks med en gjennomsnittsvekt på ca 9 kg. Gjennomsnittsvekten gjennom flere år for hele sesongen ligger på 4,6 kg, men i fjor var den økt til 5,1 kg. Midt i sesongen er det mellomlaksen og noe storlaks som dominerer, og i siste del av sesongen fra månedsskiftet juli-august kommer smålaksen, altså laks under tre kg.
Olaf og Leif Gundersrud har fisket i de aller største elvene i Norge og Skottland. Leif holder Orkla som den desidert beste elva, først og fremst fordi den er fiskerik, men også fordi det er en ypperlig flueelv. Den er passe stor, og ingen flod som for eksempel Namsen. Det betyr at man behersker hele elva bedre og kan fiske den fra breddene uten å bruke båt. Ja, Orkla er blitt bedre og bedre etter reguleringen, fastslår Leif, som mener at Orkla er Norges beste hvis man dømmer etter hvor mye fisk som tas på den fiskbare strekningen som utgjør ca 7 mil, mot 20 mil for Namsen. Dessuten er vannet i Orkla rikt på mineraler og stoffer som holder elva fri for lakseparasitten gyrodactilus salaris som dreper lakseyngelen. Den totale kjemiske sammensettning av elvevannet i Orkla kan være en del av forklaringen på at lakseparasitten ikke er observert i elva, innskyter Olaf. Kopper og sulfit-innholdet i elvevannet gjør at parasitten sannsynligvis ikke overlever i elva. Dessuten renner elva gjennom den frodige og naturskjønne Orkdal som stemmer sinnet til andakt og skaper harmoni og livsglede når man prøver fiskelykken. I tillegg til en uslitelig tro på å lykkes, pluss stor tålmodighet, ja faktisk kjærlighet til sporten, må laksefiskeren også ha hell. Hvor mye av dette som har vært utslagsgivende for brødrene vet ikke jeg, men begge kan vise til resultater som er svært få forunt i vårt land. Olaf tok sin første laks i Bondalselva på Sunnmøre en søndagsmorgen i 1952, En smålaks på 1,5 kg. Han ble tilsnakket av en lokal guttunge som spurte om Olaf hadde fått laks. Full av glede og stolthet over sin aller første fangst, viste Gundersrud laksen, hvorpå gutteknekten foraktelig utbrøt: Pøh; det er jo bare en pjakk (sunnmørsk for smålaks). -Jeg husker fremdeles hvordan gutten med denne replikken stjal litt av gleden min, smiler Olaf. Men det skulle bli flere og større fisker etter hvert. Til sammen har Olaf Gundersrud på godt og vel 50 år som pasjonert laksefisker fisket godt og vel 7.000 kg. Når han for lenge siden har sluttet å fiske ørret og godt over til laks, så har det med alder å gjøre. Laksefisket er mer bekvemt. Du slipper å gå en mil eller to før du kan prøve lykken, sier han. Olafs største laks på 23,2 kg tok han på sluk i Vosso. I Vosso tok han en hunnlaks på 20 kg. Den var så usedvanlig feit at han sendte skjellprøver for å få frem flere fakta om fisken. Resultatet var sensasjonelt. Fisken var til da den største kjente hunnlaks som var tatt i Norge. Den hadde tre år i elv og fire år i sjøen bak seg før den mistet livet. Kjøringen av fisken tok bare en halv time, fordi det var kaldt i elva. Den ble tatt på reke. I vosso har han tatt flere laks på over 20 kg. Største laks på flue fikk han i Altaelva. Den var 18,7 kg. Hans største i Orkla på flue var 14,8 kg. - Får du fremdeles hjerteklapp når du kroker en laks på omkring 20 kg? - Ikke adrenalinkick lenger, men litt høyere puls når den tar på flua. Når man gjennom årene har flere hundre laks på samvittigheten blir man mer dreven. Og synker heller ikke i grus om man mister noen, sier Olaf, som i likhet med broren foretrekker å fiske med flue når forholdene tillater det. Men wobbler og sluk er også gode redskaper for å lure salmo salaris. I Sandvikselva, som var Leifs første lakselv, fikk han i 1964 22 laks, vesentlig smålaks. Sin største laks tok han i Suldalslågen på reke. Den veide 21 kg. Og i Vosso , på en wobbler, fikk han akkurat maken i vekt. I Bondalselva på sunnmøre fikk Leif 28 smålaks (pjakk) på en natt, alle på flue. Men den aller sterkeste opplevelsen som laksefisker hadde Leif i Resell-poolen i Orkla. Her fikk han 7 laks på flue den 22. juli 1990 i løpet av to og en halv time. Mellom 12 og 5 kg. Hans største laks i Orkla er hittil på 16,2 kg. Leif smiler erindrende når han varter opp med sin statistikk, og selv etter over 50 år som laksefisker blir han aldri lei. Mellom øktene i elva tar han seg av sportsfiskere fra inn- og utland som sjekker inn på Orkla River Lodge hvor Leif både er vert og veileder. Med seg har han brorsønnen Ottar Gundersrud i sesongen fra 1. juni til ut august. Ottar er fiskesjef og klepper og tar seg av gjestene. Det hender han hjelper en ukyndig laksefisker med å kroke fisken for så å la gjesten kjøre og lande den, både Ottar og Leif er lommekjent i Orkla der Leif har sine leide laksevald og de vet nøyaktig hvor fisken står.
Men akkurat når fisken biter så er det Olaf som er spesialisten. Da han var medeier i bladet "Villmarksliv" fikk han ideen til og utarbeidet en tabell over når laksen er mest bitevillig. Beregningene er utarbeidet i samarbeid med astrofysiker og laksefisker Rolf Bradhe på bakgrunn av hvordan flo og fjære sol og måne virker inn på bitevilligheten. Den tabellen brukes den dag i dag med stort hell, etter hva vi forstår. Om det var Olafs tabell som gjorde utslaget for Asker-mannen Per N. Fostveit, bedre kjent i Asker som Tinn-Per, vet ikke jeg, men etter et par døgns intens fisking, slo Tinn-Per til med en sprek hannlaks på 12,5 kg. Han brukte 40 minutter før fisken landet i håven, og sendte øyeblikkelig en tekstmelding til sin hustru. Livet i Orkla , og andre lakseelver, er herlig, men er det et liv som bare rikfolk kan unne seg, eller? Både Olaf og Leif benekter at dette er situasjonen. I seks deler av Orkla selges ikke fiskekort. Disse utgjør til sammen 15 km av den ca 7 mil lange elva. For resten av elva, en strekning på godt og vel 5 mil, selges fiskekort som gir rimelige muligheter for hvem som helst til å fiske laks. I prisklassen 200 til 300 kroner kortet pr. døgn. - Hos meg sier Leif, kan man bo og fiske for 1.400 kroner døgnet. Som regel er det fullt hus her på Storås, så antydningen om at laksefiske bare er for rikfolk har ingen rot i virkeligheten, selv om det naturligvis finnes spesielt eksklusive steder hvor prisnivået ligger høyere.
Hvorfor det er så tiltrekkende, besnærende, ja morsomt å fiske laks, lar vi dikteren Alexander Kielland gi svar på. I et brev til Edvard Brandes i 1879: "Hvorfor jeg faar lyst til at skrive -ja De kan ikke tro hvor det igrunden morer mig. Naar jeg begynner et Kapittel, som jeg har riktig varmt i Hovedet, er det saa morsomt - ja jeg vil ikke paastaa at det er fuldt saa morsomt som at have en Laks på Stangen, men ialfald som en stor Ørret"
ivar.alver@budstikka.no
R.I.P Olaf
