Årets stortingsvalg kan avgjøre villaksens skjebne

Faller valget i fisk, eller vil det redde villaksen?
Norske Lakseelver har spurt de politiske partiene om villaks, oppdrett og vannkraftutbygging. Valgresultatet vil kunne avgjøre villaksens skjebne. Venstre, SV og partiet Rødt er de eneste partiene som er klare på at oppdrettsnæringen må tilpasse seg villaksen. FrP, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioriterer oppdrettslaks framfor villaks.
- Pressemelding fra Norske Lakseelver 08.09.2009 LES HER

- Mer oppdrettsvekst i Soria Moria II
Publisert: 12.10.09 De tre regjeringspartiene ønsker i den nye regjeringsplattformen å legge til rett for videre vekst. De lover også å styrke sjømatforskningen.
- LES HER

DEAR NORWAY, Help To Save Canada's Wild Salmon

- Oppdrett truer villaksen
Oppdrett av fisk er i dag en stor trussel mot villaksen, og oppdrettsvirksomheten vil kunne utrydde hele bestander hvis utviklingen får fortsette. Direktoratet for naturforvaltning (DN) fraråder vekst i næringen og skjerper miljøkravene for tildeling av konsesjoner.
- LES HER

- Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ignorerer råd fra direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN), fiskeridirektør Liv Holmefjord og stort sett det som finnes av miljøbevegelse i landet når hun varsler fem prosent økning i lakseproduksjonen neste år. Foreløpig har ikke saken blitt en del av valgkampen, men de kan antakelig raskt utvikle seg til en komplisert og ubehagelig sak for Sosialistisk Venstreparti som har valgt en klar miljøprofil i valgkampen.
- LES HER

- Norske Lakselver Pressemelding 19.08.09 :
Neglisjerer faglige råd
– villaksen ytterligere svekket
- LES HER


- Open letter to King of Norway to stop the killing of wild fish by Norwegian-owned open net cage salmon farms in British Columbia - VIDEO HER
- LES HER

2009 vs. 2004

Sesongen 2009 kan vel nå sammenlignes med 2004. Også den sesongen kom våren tidlig og mye storlaks gikk på elva i månedskiftet april/mai, som i år. Smålaksen var få i antall 2004 sesongen. Totalfangst Orkla endte på 17 tonn fordelt på 3.300 laks, SSB rangering nummer 4 . Håp og tro lever fiskermannen for, mens august er tiden for de senes ankomst og oppvåkningen fra de tilstedeværende (4.200 fisk har passert telleren på Bjørset pr nå). Eller som Tanaværingene sier på nyhetene i dag, værskifte;-) - KLIKK FOR TV2 WEB TV HER

Årsak nedgang i fiske 2004 ( leses her ) blir vel også en blåkopi for årets sesong.

"Hvorfor ble det tatt så mye mindre fisk i 2004?
Våren kom meget tidlig og mye av vårflommen ble unna gjort i siste halvdel av april og først på mai. Så slo været om til nordatrekk og det ble kaldt. Og slik fortsatte det gjennom hele juni og mye av juli, før det slo om igjen. Igjennom sesongen var det ikke nedbør som påvirket vassføringen i lengre perioder. Storlaksen kom tidlig, så det var lite "ny" fisk på elva til åpningen. Fisken som da var på elva var lite bitevillig. 2 uker varte det før det kom noe mellomlaks. Dessverre var heller ikke den på hugget mer enn i noen få korte perioder. Det dårlige bettet gjorde at mange fiskere ikke kom eller at de dro hjem tidligere. At smålaksen var både liten i vekst og få i antall gjorde heller ikke saken bedre. "
FOTO: Dagsfangst august 2003

Vi før håpe og trøstes med disse tidligere nasjonale rapporter for fangst!
SSB publikasjoner de siste 13 sesonger viser svingningene (Orkla fangst i parentes):
2008: Auka laksefiske i elvane (25,5 t)
2007: Stor nedgang i laksefiske i elvane (17,4 t)
2006: Svak nedgang i laksefiske (23,3 t)
2005: Auka laksefiske i elvane (26,0 t)
2004: Nedgang i laksefiske i elvane (17,0 t)
2003: Auka laksefiske i elvane (31,9 t)
2002: Mindre laksefiske i elvane (35,8 t)
2001: Laksefisket i elvane om lag som i fjor (23,6 t)
2000: Stor auke i laksefisket i elvane (21,9 t)
1999: Liten auke i laksefisket (7,7 t)
1998: Kraftig auke i laksefisket (9,5 t)
1997: Mindre laksefiske (4 t)
1996: Stor nedgang i elvefiske etter laks og sjøaure (9,1 t)
"Vi som er fiskere, vet at etter en høy bølgetopp kommer det en større bølgedal" Kjell Inge Røkke.

-Interessant program om laksen på web tv:
SE "Villaksen" KLIKK HER

-Veterinærinstituttet og NINA (Norsk institutt for naturforsking) har gått sammen om et nasjonalt prosjekt for å telle lakselus. I år er det prøveprosjekt i Namsen og Nidelva, dersom prosjektet blir vellykka - at fiskerne i Namsen og Nidelva tar i bruk tjenesta - vil rapporteringa utvides til hele Norge i 2010. - LES HER

Juli

På dette bildet ser det ut for at laksen er så bitevillig at den skal ta flua før den lander,
men det var ikke sånn det var nei ! (klikk foto for større)

Det gikk på rekord mange laks tidlig og elva holder mye storlaks, mens mellomlaks og spesielt smålaks har det vært færre av. Juli var preget av sol og varme (samtidig nordavær) med lite vann, før sesongens første flom kom den 20. Det skjedde ikke stort i forhold til oppgang ved denne flommen. Storlaksen er her (det kan underskrives) men den er ikke lett å lure. Når den tar, tar den veldig forsiktig og kommer seg oftest av etter kort tid og ekstreme utras! Kanskje det blir enklere når elva går ned igjen?

Om vi ser på fangst antall til nå i forhold til statistikk for de siste 10 år*, blir situasjonen noe klarere. Faktisk er andel av storlaks og smålaks prosentvis nær snudd trill rundt!

Innrapporterte til Orklaguiden 2/3del av sesongen 2009:
Storlaks: 51%
Mellomlaks: 32%
Smålaks 17%

Gjennomsnittlig prosentvis andel pr sesong 1997-2007:
Storlaks: 14,2%
Mellomlaks: 30,55%
Smålaks: 55,25%

Ellers ser det ut for at det er mindre lakselus på fisken i år, bedre vilkår for utvandret smolt (se video under) dersom dette er stova. Interessant forskning med lukkede systemer for oppdrettsnæringen foregår også, - LES HER

*Snittfangst for Orkla = 4.710 stk. Snittvekt = 3,9 kg
Innrapportert pr uke 30 2009 = 1.383 stk. Snittvekt = 6,46 kg



http://www.watershed-watch.org/sealice.html

Redningen for oppdrettsnæringen (og villaksen)

Oppdrett av laksefisk er en sammenhengende suksesshistorie og er i dag vår nest største eksportnæring. Men medaljen har en stygg bakside, med store skader på miljøet både i Norge og internasjonalt.
Under Hardangerfjordseminaret nylig ble det presentert tre forskjellige teknologier for lukkede systemer, både landbaserte og sjøbaserte. Et er allerede i kommersiell drift, et er i prøvedrift og et på tegnebordet.
- LES MER HER

- Se TV reportasje HER

- Preline Fishfarming System

-Kostnadseffektiv oppdrettsløsning på land
Fordelene med å flytte oppdrett av matfisk på land er mange, men foreløpig har høye driftskostnader stanset utviklingen av dette. -Nå kan man ha kommet litt nærmere en landbasert løsning, sier en av gründerne i Raunes Fiskefarm, Sigbjørn Langhelle .
- LES HER

Fortsatt mye lakselus

Infeksjonen av lakselus i 2008 var fortsatt kronisk høy langs store deler av Norskekysten. I Hardangerfjorden hadde utvandrende laksesmolt og sjøørret så mye lus at det trolig virker negativt på populasjonen i fjordsystemet. - LES HER

NINA Rapport 447:
Nasjonal lakselusovervåkning 2008 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten. - LES (Trondheimsfjorden side 29 3.6) HER pdf.

Video: Bevar villaksen

Norges miljøvernforbund i samtale med Georg Fredrik Rieber Mohn, Mai 2008

- Se video HER Publisert: 28.01.2009

Lakselusa – en spesialisert fiskeeter

Dramatisk med resistent lakselus
I Austevoll sør for Bergen er det påvist lakselus i et oppdrettsanlegg som er motstandsdyktig mot antibiotika. - Luseangrep på villaks og andre ville fiskearter kan nå ta helt av, sier leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken. - LES HER

Lakselusa har mange tilpasninger som gjør den spesielt godt i stand til å angripe fisk. Hvert år påfører den laksen store lidelser. - LES HER

Kampen mot lakselusa
Den er liten, og den er et interessant objekt for nærmere studier. Den har sin plass i økosystemet, men særlig fin er den ikke. De fleste mener nok det er i meste laget av den: lakselus. - LES HER

Lærerik video om lakselus
Watershed Watch Salmon Society, ei gruppe villaks-forkjempere i Canada, har laga en lærerik video der de forklarer hvorfor oppdrettsindustrien lakselusproblemer er i ferd med å utrydde den lokale villaksen. I British Columbia er størsteparten av oppdrettsvirksomheta styrt av norske selskap som Marine Harvest, Cermaq og Grieg. - LES HER

- KLAR TALE

Bestandsutviklingen for ville bestander av laks og sjøøørret i Hardangerfjorden er faretruende. Hydrografiske forhold og produksjonen av laksefisk i soner i fjorden blir beskrevet. Tellinger av lakselus på fisk i merdene er hentet inn fra 1997 og blir korrelert med fiskemengden i merdene for å kunne estimere produksjonen av lakseluslarver om våren. Basert på kunnskap om lakselusensbiologi antas det at lakselus er den største akutte trussel mot ville laksefisk i fjorden, men at rømming og oppvandring i elvene er en høyst potensiell genetisk trussel. Det foreslås at tiltaksgrensen for behandling mot lakselus senkes og at det initieres et overvåkingsprogram.
- LES RAPPORTEN HER

- Når oppdrettsslaks blander seg med villaks, er det de "tamme" genene som vinner. Det kan bety slutten på de genetisk rene villaksstammene. - LES HER

- Lusat storlaks !

Første lusa* laksen på lenge. Denne på 11 1/2 kg ble landet i formiddag og er forhåpentligvis tegn til noe bedre oppgang. Storlaks er meldt fra sjøen.
Fiskerne fra Øya, Leif Gundersrud og Tor-Arne Ekstrøm
*Lakselusa er vertsspesifikk og avhengig av laksefisk for å fullføre livssyklusen. Den overlever ikke i ferskvann, og elvefisket laks med lus kan være et tegn at laksen nylig er kommet opp i elven. Lakselusa trives dårligere dess mindre salt det er i vannet, og vil ramle av laksen etter få dager.


Øya badet i sol idag, perfekt vannføring og temp.

-Laksesmolten i Trondheimsfjorden slipper unna lakselusa - LES HER

- BBC reportasje om planer for fremtiden med tanke på lusa og kryssninger

- Vossalaksen i fare for utrydding

-Den unike Vossalaksstamma står i fare for å verta utrydda.
Det er ikkje heilt klårt kva som er hovudårsaka, men om vi ikkje får redusert mengda av rømt laks og lakselus frå oppdrettsnæringa, vil Vossolaksen truleg gå tapt innan få år…
Les fra FM Hordaland her ...

- Vosso rapport HER

- LES mer i Vestlending.comHER

- Lusen behandling?
Oktober 07 Mattilsynet varsler i en pressemelding at de går til storaksjon mot lakselus i oppdrettsanleggene på Vestlandet, for å få ned lusemengdene og dermed gi villaks og sjøørret større sjanse til å overleve. NJFF hilser aksjonen velkommen, men er tvilende til om dette er nok - LES HER

- Katastrofealarm for hardangerlaks
29 okt 07 Villaksen og sjøauren i Hardanger er på veg mot utrydding. Havforskarar slår alarm.
- LES HER

Juli 08 -Millionstøtte fra oppdrettsnæringen skal få villaksen tilbake
Flere store og små selskaper i oppdrettsnæringen går nå sammen om å bidra med omfattende kunnskap og store økonomiske ressurser for å få storlaksen tilbake i elva Vosso. I løpet av de neste fem årene skal det totalt brukes 10 millioner kroner i et forsøk på å gjenskape den tradisjonsrike laksebestanden. - LES HER

15.11.2008 -Siste sjanse for Vossolaksen!
Direktoratet for naturforvaltning (DN) maner til krafttak for å redde Vossolaksen, som nå er definert som utrydda i vill form i naturen. Lakselus og innkryssing av rømt oppdrettslaks er de to mest akutte trusselfaktorene. - LES HER

- 13. august, storlaks & nygått laks

STORLAKS !

Martin Dahl med 10,5 kg's laks fanget på Øya i dag.




Denne blanke nygåtte laksen på 5,2 kg, har brukt mellom 2 og 3 døgn fra sjøen på de 35 km opp til Storås valdet hvor Martin Dahl landet den i formiddag. Det var fortsatt 7-8 lakselus festet til den. Så selv på liten vannføring kan stor laks ha bra fart opp elven.
Til sammenligning kan man lese følgende i nina fagrapport kap 6.5.1. om vandringshastighet:
Ved vanntemperaturer på 8 °C eller høyere vil en laks som vandrer opp i Orkla, og som holder ”normal” vandrings­hastighet (3,7 km/døgn) kunne nå Svorkmo kraftverk etter 5 døgn, passere Bjørsetdammen på den 10. dagen, nå utløpet fra Grana kraftverk etter 16 døgn og være ved utløpet fra Brattset kraftverk etter ca. 23 døgn dersom oppvandringen foregår uten vesentlige forsinkelser. Den samme laksen kan nå Stoin i løpet av ytterligere et par døgn.
(Sjøen – Svorkmo = 17 km dvs. 4,6 døgn
Svorkmo – Bjørset = 22 km dvs. 5,9 døgn
Bjørset – Grana kraftverk = 20,6 km dvs 5,6 døgn
Grana kraftverk – Brattset kraftverk = 24,4 km dvs. 6,6 døgn
Brattset kraftverk – Stoin = 6 km dvs. 1,6 døgn)
Les hele Nina fagrapport 079 her ...

- Sommer i Orkdalen

Kraftvanntilførsel har fått ned vanntemperaturen og det ble landet 5 laks ved våre vald denne flotte sommerkvelden 6. juli. Den siste uken er det gått store mengder laks på elven, noe som nå viser seg også på de øvre deler. Det tas laks på alle vald. Litt kjøligere vær meldes og kanskje får vi regn? Da blir det storfiske her!
Fangster Orkla River Lodge, klikk her…

Temperatur 23,6 C klokka 20:00. Vanntemperatur 11 C. Vannføring 29 m³/s
Kristian Pedersen landet 2 nygåtte laks,
6 og 1,6 kg

- Smolt vandring

Bestand- og rekrutteringsundersøkelsene i Orkla startet i 1979 betinget av reguleringskonsesjonen som ble gitt i 1978. Fram til 1993 var undersøkelsene knyttet til atferd og produksjonssudier av smolt. Fra og med 1993 ble prosjektet utvidet til bestand-rekrutteringsundersøkelse, og prosjektet omfatter etter dette undersøkelser også av voksen laks.

Smolten vandrer ut i mai, median tid er 19. mai ( n=14 år ). Smolten vandrer ut om natta, hovedsakelig i perioden to timer før og etter midnatt. Den vandrer i det øverste vannlaget i hovedstrømmen. Total varighet av utvandringen er ca. én måned.
Smoltens vandring er korrelert til bestemte omgivelsesvariabler, og det er utviklet en modell som beskriver dette. Den viktigste enkeltfaktoren synes å være endring i vannføring. Stor og økende vannføring sammen med vanntemperatur, endring i vanntemperatur og månefase er viktige variabler. Utvandringen av smolt er korrelert til ny- og fullmåne, og vi tolker det som viktig for å nå sjøen på tidspunkt med sterk tidevannstrøm. Analysen av smoltutvandringen tyder på at smolten som står øverst i vassdraget, drar med seg smolten som står lenger ned. Smolten vandrer ut ved vanntemperaturer på 3-6 °C, og ved høg vannføring (vårflom). Reguleringen av Orkla har ført til at veksthastigheten på laksungene har avtatt, og smoltalderen har økt i størrelsesorden 0,5 år. Reguleringen har ført til mindre vårflommer, som i enkelte år kan bety lav vannføring under smoltutgangen. Analyser av smoltutvandringen viser at en bør unngå å ta mer enn 20% av vannføringen fra hovedelva i denne perioden for å unngå at smoltutvandringen påvirkes.
Smoltproduksjonen er målt siden 1983. I gjennomsnitt har smoltproduksjonen vært 80% høyere i perioden etter regulering enn i 1983, som var siste året før regulering. Smoltproduksjonen økte som følge av stabilisert vannføring gjennom året. Vintervannføringen var sterkt begrensende for produksjonen før regulering. Reguleringen førte til en økning av minste vintervannføring på omkring fem ganger, når en sammenholder de minste naturlige vintervannføringene og regulert minstevannføring. Det er utviklet en matematisk modell som beskriver sammenhengen mellom smoltproduksjon og den minste vintervannføringen. I modellen er vintervannføringen brukt som en sannsynlighet for overlevelse, hvor stor vannføring gir stor sannsynlighet for overlevelse. Den minste vintervannføringen de tre siste årene før smoltutvandring har betydning for smoltproduksjonen. Signifikant sammenheng mellom smoltproduksjon og vannføring viser at elva var oppfylt eller nær oppfylt av smolt. En ny modell som tar inn isens betydning for smoltproduksjonen, er under utvikling.
Mengden voksen fisk (vesentlig laks) som vandrer opp i Orkla blir målt ved hjelp av ledningsevnemåler. Tellingene startet i 1994, og antall oppvandrende fisk foreligger for 1994, 1996 og 1997. Tellingene i 1997 viser en nedgang på ca. 1000 oppvandrende laks i forhold til 1996. Antall gytere (ca. 1500 hunner - 16 millioner rogn (?)) i 1997 er trolig i nedre grense for optimal produksjon av smolt. Den elektroniske telleren i Orkla er den eneste i sitt slag i et stort laksevassdrag i Norge.
Skjellanalyser av voksen laks viser at 1993-årgangen av smolt var en dominant årsklasse som ensjø-, tosjø-, tresjø- og som firesjøvinterfisk (firesjøvinter i 1997).
Resultatene fra Orkla viser at smoltproduksjonen i laksevassdrag øker med økende vintervannføring, og dersom denne kan holdes stabilt høg gjennom hele vinteren, kan vassdragets produksjon av laks økes dersom en regulerer på en slik måte at en reduserer betydningen av de naturlige faktorer som begrenser produksjonen. Videre viser resultatene fra Orkla at det er mulig å telle antall oppvandrende laks også i store norske vassdrag ved bruk av elektroniske hjelpemidler.

- Ut på tur – men hvor?

Lakseungene stikker til sjøs og blir borte i årevis, før de en dag vender hjem til barndommens elv. Et ørlite merke forteller hva de opplever på ferden. Les forskningsnytt her ...

- Lakselus -

Spredning av lakselus avhenger både av de fysiske forholdene i sjøen og av lusas biologi. Beregninger av hvordan denne spredningen skjer via fjord- og kyststrømmer kalles modellering. Forskerne skal finne ut hvor driftrutene er og hvor fort luselarvene driver. Denne informasjonen vil en så sammenholde med lusas «smitteperiode», det vil si hvor lenge lusa kan slå seg ned på en laks.
Les mer her ...