-Overvåkingsfiske

http://www.orklaguide.com/nyheter.asp

Skjellprøver

Informasjon om prosjektet HER

Ta skjellprøver av all avlivet fisk!

I år skal man ta skjellprøver av all avlivet fisk i elvene i Trondheimsfjorden. Prøvene legges i egne konvolutter spesielt beregnet for dette formålet og leveres så inn fortløpende. Skjellprøvene kan leveres flere steder, både i kasser utplassert langs elva og på desinfiseringsstasjonene. Formålet er at man skal kunne fortløpende se innslaget av oppdrett i elvene og dermed hurtig sette inn tiltak hvis det blir nødvendig. Utover innslag av oppdrett i elvene gir skjellprøvene verdifulle svar og informasjon om blant annet innsiget, alder på fisken, hvor gammel den var når den gikk ut av elva og kjønnsfordeling.

NB! All oppdrettsfisk skal avlives og man skal i tillegg til å ta skjellprøve, sende inn bilde av fisken og klippe av fettfinnen. Oppdrettsfisk regnes ikke på kvoten.

Elektronisk laks

16.05.11 Satellittmerking av laks gir forskerne overraskende kunnskap - LES HER
27.12.10 Ved hjelp av satellittmerking har forskere klart å avsløre mange av villaksens hemmeligheter - LES HER
- Laksens vandringsveier - spennende oppfølger i "Ut i naturen/En naturlig helaften
- Se mer her"

08.05.10 I løpet av april er nesten et hundre overvintret laks fanget i Orkla.
Denne uka får de gratis skyss langt til sjøs. Ti av dem skal bære svært avansert elektronikk.
Forskningsprosjektet som Universitetet i Tromsø og NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) samarbeider om, skal gi informasjon om laksens vandringer i havet. Et utvalg vinterstøinger fra Orkla skal bære en svært avansert og kostbar sender, som lagrer data som kan gi informasjon om hvor de har svømt. Den 1. november slipper senderen fiskekroppen, enten laksen befinner seg i elv eller sjø. Deretter flyter den opp og videre kan forskerne samle inn opplysningene via satellitt.
- LES søra HER
- Se NRK Dagsrevyen innslag her
- Anadromi og vandringsatferd hos laksefisk

NINA rapport 545

Fiskevaner, fangst, innsats og holdninger til fangstreguleringer, herunder fiskernes syn på reguleringene for sesongen 2008
Undersøkelsen ble gjennomført vinteren 2009 som en web-basert spørreundersøkelse til et tilnærmet representativt utvalg av de som hadde løst fiskeravgiften for fiske etter anadrome laksefisk i ferskvann elektronisk for sesongen 2008. I alt 3338 valide besvarelser er brukt i analysene, og dette tilsvarer en svarprosent på 53 %.
- Last ned hele rapporten her

Årets stortingsvalg kan avgjøre villaksens skjebne

Faller valget i fisk, eller vil det redde villaksen?
Norske Lakseelver har spurt de politiske partiene om villaks, oppdrett og vannkraftutbygging. Valgresultatet vil kunne avgjøre villaksens skjebne. Venstre, SV og partiet Rødt er de eneste partiene som er klare på at oppdrettsnæringen må tilpasse seg villaksen. FrP, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioriterer oppdrettslaks framfor villaks.
- Pressemelding fra Norske Lakseelver 08.09.2009 LES HER

- Mer oppdrettsvekst i Soria Moria II
Publisert: 12.10.09 De tre regjeringspartiene ønsker i den nye regjeringsplattformen å legge til rett for videre vekst. De lover også å styrke sjømatforskningen.
- LES HER

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING

August 2009 - NR 1b:
Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestandene

Elv 121.Z Orkla
Orkdal, Sør-Trøndelag
Kategori 5b Moderat/lite påvirket - ikke hensynskrevende
Gytebestandsmål (kg hunner): 18911 (14183-23639)
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål siste fire år: 91 %
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år: 99 %
Forvaltningsmål: Nådd
Beskatningsrater: Beskatning er estimert for all fisk ved logieteller i Bjørsetdammen (NINA) for perioden 1994-2008 (med unntak av i 1995). Vi bruker beregnet beskatning for fisk hjemmehørende oppstrøms Bjørset som øvre skranke for beskatningsrater og setter modalverdien til 5 prosentpoeng lavere. Årsaken til at vi reduserer beskatningen noe i forhold til estimatene er at vi antar at fisk som vandrer langt (forbi Bjørsetdammen) har høyere beskatning enn fisk som stopper og gyter lengre ned. Når estimert beskatning er mindre enn 25 % settes modalverdien 2,5 prosentpoeng lavere enn estimatet. Vi antar at beskatningen for smålaks er 10 prosentpoeng høyere, mellomlaks 10 prosentpoeng lavere og storlaks 20 prosentpoeng lavere enn estimert modalverdi for all fisk. Vi antar videre at ingen størrelsesgrupper har lavere beskatning enn 10 %, og trunkerer
derfor beskatningsverdiene i år med lav beskatning på 10 %. I 1993 og 1995 bruker vi middels beskatning for stort vassdrag. Gjenfangst av fisk merket ved Agdenes antyder beskatningsrater i elvene rundt Trondheimsfjorden på under 40 % for årene 2006 og 2007.
Råd om beskatning: Beskatningen for denne bestanden framstår som bærekraftig og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere beskatningen.
- LES HELE RAPPORTEN HER

Video: Bevar villaksen

Norges miljøvernforbund i samtale med Georg Fredrik Rieber Mohn, Mai 2008

- Se video HER Publisert: 28.01.2009

Totalfredning av sjøørreten i Sør-Trøndelag?

På bakgrunn av den omfattende nedgangen i sjøørretbestandene i senere år, foreslår Fylkesmannen at det innføres forbud mot fiske etter sjøørret i vassdrag i Sør-Trøndelag fylke. - LES HER
- Forum på saken HER

Lakselusa – en spesialisert fiskeeter

Dramatisk med resistent lakselus
I Austevoll sør for Bergen er det påvist lakselus i et oppdrettsanlegg som er motstandsdyktig mot antibiotika. - Luseangrep på villaks og andre ville fiskearter kan nå ta helt av, sier leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken. - LES HER

Lakselusa har mange tilpasninger som gjør den spesielt godt i stand til å angripe fisk. Hvert år påfører den laksen store lidelser. - LES HER

Kampen mot lakselusa
Den er liten, og den er et interessant objekt for nærmere studier. Den har sin plass i økosystemet, men særlig fin er den ikke. De fleste mener nok det er i meste laget av den: lakselus. - LES HER

Lærerik video om lakselus
Watershed Watch Salmon Society, ei gruppe villaks-forkjempere i Canada, har laga en lærerik video der de forklarer hvorfor oppdrettsindustrien lakselusproblemer er i ferd med å utrydde den lokale villaksen. I British Columbia er størsteparten av oppdrettsvirksomheta styrt av norske selskap som Marine Harvest, Cermaq og Grieg. - LES HER

Oppgang

Sste uke har det gått masser med laks på elva! På de nedre vald er det observert daglige lakserush. Denne laksen er kommet til områdene rundt Storås, så her blir det spenning. De siste dager har gjestene hatt tak i/vært borti laks på hver eneste tur. Senest i dag ble det kroket 2 på Øya og 1 storlaks mistet på Storås iløpet av formiddagen. Det kommer mange henvendelser om fiske for tiden, vi har ledige plasser fra den 24/7 kl 12:00.

Siste nytt fra fellesforvaltningen:
14.07.08: Gytebestandsmål:
I og med Orkla er et Nasjonalt laksevassdrag har vi spesielle retningslinjer å forholde oss til. I retningslinjene står det blant annet: "I et nasjonalt vassdrag skal bestandsoppgangen vurderes midt i fiskesesongen med sikte på å sette inn ekstraordinære tiltak dersom det er fare for at gytebestandsmålet ikke nås." Kravet om å evaluere sesongen er også lagt inn i fiskereglene for 2008. Dette evalueringsmøte skal i år holdes mandag 21.07.08 kl 19.00. Innsig, oppgang og fangst vil bli lagt som grunnlag for evalueringen.
14.07.08: Rykter:
Hvert år oppstår det mange rykter langs elva. I år har det nå gått rykter om at det er bestemt at fiske i elva skal stoppes 15.august. Dette er IKKE tilfelle. Hvis det skjer noe spesielt eller at restriksjoner i fiske innføres vil det bli lagt ut informasjon om det her på nettsiden vår.


- God effekt av reguleringene i laksefisket
Bra innsig av storlaks, et svakt mellomlaksår og så langt lite smålaks i store områder. Dette er status etter første halvdel av årets laksesesong. Reguleringene som ble gjort i laksefisket før sesongstart har vært nødvendige og ser ut til å gi tilsiktet effekt. Selv om smålaksens fravær bekymrer, ser ikke DN behov for å gripe inn og stanse laksefisket nå.
- LES status etter første halvdel av årets laksesesong HER...

Salsea Merge prosjektet

Leter etter årsaken til laksens tilbakegang
I løpet av de siste 30 årene har laksestammene i elver rundt Atlanterhavet gått kraftig tilbake selv om forholdene i mange lakseelver er kraftig forbedret i denne perioden. Havforskningsinstituttet deltar i et internasjonalt forskningssamarbeid som skal prøve å finne årsakene til at bare en tredjedel av laksen vender tilbake fra havet nå sammenlignet med på 1970-tallet. Prosjektet startet 1. april i år og skal gå i tre år.
-Les mer fra havforskningsinstituttet.no her...

SALSEA daily logg: http://www.salsea.info/

Lovende utsikter i Trøndelag

– Fy f…! For et beist! Det er det glade vanvidd! Jeg har holdt på med dette i over 30 år, og har aldri fått så stor laks i nota. Den er 1,20 m lang og det vil si at den er godt over 20 kg. Jeg har fått en på 22 kg en gang, men denne er større, sier kilenotfisker Leif Skorstad.
- LES HER
- SE FILM AV BEISTET HER

- KLAR TALE

Bestandsutviklingen for ville bestander av laks og sjøøørret i Hardangerfjorden er faretruende. Hydrografiske forhold og produksjonen av laksefisk i soner i fjorden blir beskrevet. Tellinger av lakselus på fisk i merdene er hentet inn fra 1997 og blir korrelert med fiskemengden i merdene for å kunne estimere produksjonen av lakseluslarver om våren. Basert på kunnskap om lakselusensbiologi antas det at lakselus er den største akutte trussel mot ville laksefisk i fjorden, men at rømming og oppvandring i elvene er en høyst potensiell genetisk trussel. Det foreslås at tiltaksgrensen for behandling mot lakselus senkes og at det initieres et overvåkingsprogram.
- LES RAPPORTEN HER

- Når oppdrettsslaks blander seg med villaks, er det de "tamme" genene som vinner. Det kan bety slutten på de genetisk rene villaksstammene. - LES HER

- Kjempelaks på 23 kg !

Foto av Gunnar og storlaksen

Mangeårig gjest hos oss, Gunnar Indrebø, var også i år tidlig igang med laksefiske. Meldingen kom igår om at Gunnar hadde landet denne kjempelaksen på hele 23 kg i Bjøra! Vi får håpe at dette viser hva vi tror, det skal bli godt med storlaks denne sesongen. Laksen er den 15de største verifiserte som er tatt i Norge på sportslige metoder. Gratulerer Gunnar.

LES HISTORIEN OG SE LAKSEN HER

-De 50 største

Livshistoria til Bjøralaksen på 23 kg:

Dette er med 100% sikkerhet en 3+4 laks (3 år i elv, 4 år i sjø), unnfanget høsten 1999. Overhodet ingen tegn til gytearr eller skjellerosjon på noe stadium og er dermed sannsynligvis førstegangsgyter i 2007. Heller ikke tegn til erosjon eller nedsatt antall circuli siste år i elv. Har dermed neppe vært gyteparr. Har tilbakeberegnet lengder og telt circuli ved ulike slutt vintervekst- tidspunkt (resultat av toparalleller):

Som laksunge:

Slutt 1. vinter i elv: ca. 3 cm ved 5. circuli

Slutt 2. vinter i elv: ca. 8 cm ved 15. circuli

Slutt 3. vinter i elv: ca. 15 cm ved 28. circuli (dvs. smolt våren 2003)

Som voksen:

Slutt 1. vinter i sjø (2004): ca. 51 cm ved 39. circuli på sjøstadium

Slutt 2. vinter i sjø (2005): ca. 81 cm ved 69. circuli på sjøstadium

Slutt 3. vinter i sjø (2006): ca. 107 cm ved 95. circuli på sjøstadium

Slutt 4. vinter i sjø (2007): 119 cm ved 109. circuli, dvs ingen plussvekst våren 2007 (som jo er normalt for 3(+) - sjøvintres laks)

Kondisjonsfaktoren er hele 1,36 (eller 136%) ved fangsttidspunktet, noe som kunne tyde på at fisken skulle kunne vært målt 5 cm for kort, hadde det ikke vært for at det vitterlig er en Bjøralaks! Jeg har moret meg med å tilbakeberegne vekten ved ulike midtsommer- tidspunkt ved å bruke anslåtte progressive kondisjonsfaktorer. Dermed skal effekten av en evt. for kort måltlengde reduseres noe. Dette gir følgende vekter: Sommer 2004: 2,5- 2,8 kg (65 cm), sommer 2005: ca. 9 kg (94 cm), sommer 2006: 16- 17 kg (113 cm).

mvh Jan H. Augustson

- Vossalaksen i fare for utrydding

-Den unike Vossalaksstamma står i fare for å verta utrydda.
Det er ikkje heilt klårt kva som er hovudårsaka, men om vi ikkje får redusert mengda av rømt laks og lakselus frå oppdrettsnæringa, vil Vossolaksen truleg gå tapt innan få år…
Les fra FM Hordaland her ...

- Vosso rapport HER

- LES mer i Vestlending.comHER

- Lusen behandling?
Oktober 07 Mattilsynet varsler i en pressemelding at de går til storaksjon mot lakselus i oppdrettsanleggene på Vestlandet, for å få ned lusemengdene og dermed gi villaks og sjøørret større sjanse til å overleve. NJFF hilser aksjonen velkommen, men er tvilende til om dette er nok - LES HER

- Katastrofealarm for hardangerlaks
29 okt 07 Villaksen og sjøauren i Hardanger er på veg mot utrydding. Havforskarar slår alarm.
- LES HER

Juli 08 -Millionstøtte fra oppdrettsnæringen skal få villaksen tilbake
Flere store og små selskaper i oppdrettsnæringen går nå sammen om å bidra med omfattende kunnskap og store økonomiske ressurser for å få storlaksen tilbake i elva Vosso. I løpet av de neste fem årene skal det totalt brukes 10 millioner kroner i et forsøk på å gjenskape den tradisjonsrike laksebestanden. - LES HER

15.11.2008 -Siste sjanse for Vossolaksen!
Direktoratet for naturforvaltning (DN) maner til krafttak for å redde Vossolaksen, som nå er definert som utrydda i vill form i naturen. Lakselus og innkryssing av rømt oppdrettslaks er de to mest akutte trusselfaktorene. - LES HER

- Proliferativ nyresyke (PKD)

Veterinærinstituttet har påvist Proliferativ (PKD ) på lakseyngel fra Åbjøravassdraget i Helgeland. Funnet ble gjort etter at det ble registrert døde lakseunger i vassdraget og prøver av disse ble sendt inn.
-Veterinærinstituttet her...

Les artikkel I Namdalsavisa her ...

Les NINA rapporter her ...

Sterk mistanke om PKD i nytt vassdrag; Jølstra
Det er nå sterk mistanke om at også laks og ørret i elva Jølstra i Sogn og Fjordane har den alvorlige nyresykdommen PKD. Dette ble klart etter at forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet i Bergen har samlet inn og analysert fisk fra elva. Endelig bekreftelse forventes å foreligge om kort tid, når genetiske analyser er gjennomført.
Les artikkel her ...

23. okt 07 -Laksefisksykdom truer norske vassdrag - LES MER

Publisert 18.04.2008 - Smittefarlig laksevirus (PD) er oppdaget på Nordmøre. LES HER

- Oppdrettsanlegg vs. villfisk

-Økologiske effekter fra oppdrettsanlegg på villfisk

SINTEF Fiskeri og havbruk, NINA, Fiskeriforskning og Universitetet i Alicante i Spania, går nå i gang med et prosjekt som vil undersøke eventuelle økologiske effekter som oppdrettsanlegg kan påføre villfisk. Les mer her ...

-Storbritannia forbyr kjent lakselusmiddel

Storbritannia har etter undersøkelser utført av forskningssenteret Cefas lagt ned forbud mot salg av bademiddelet cypermethrin til sau. I Norge er cypermethrin mest kjent som virkningsstoffet til lakselusmidlene Excis og Betamax. Les artikkel her ...

12.07.06 Oppdrettsanleggene innfrir ikke kravene

Halvparten av de kontrollerte oppdrettsanleggene innfrir ikke kravene. Synderne bør få bøter som svir Les artikkel her ...

-904 000 oppdrettsfisk rømde i 2005

Det rømde i 2005 rundt 732 000 laks og aure frå norske oppdrettsanlegg. I tillegg har det rømt nær 167 000 torsk og vel 5000 kveite. Alle tala er mellombelse. Les fiskeridirektoratets tall og krav her ...

- Ut på tur – men hvor?
Lakseungene stikker til sjøs og blir borte i årevis, før de en dag vender hjem til barndommens elv. Et ørlite merke forteller hva de opplever på ferden.
Les forskningsnytt her ...

- Sover fisk?

- LES HER

- Ingen tvil i forskningen

Spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg og mengden rømt oppdrettslaks i elvene utgjør klare trusler mot villaksbestandene. Det er konklusjonen fra en internasjonal konferanse om akvakultur og villaks i Bergen i oktober. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gitt viktige bidrag til det faglige grunnlaget for denne konklusjonen.
Les NINA her ...

Over 700 000 rømt hittil i år
Rundt 722 000 laks og regnbueørret har rømt fra norske oppdrettsanlegg hittil i år. I tillegg er det registrert nær 148 000 rømte oppdrettstorsk.
Les Fiskeridirektoratet her ...