Bestand- og rekrutteringsundersøkelsene i Orkla startet i 1979 betinget av reguleringskonsesjonen som ble gitt i 1978. Fram til 1993 var undersøkelsene knyttet til atferd og produksjonssudier av smolt. Fra og med 1993 ble prosjektet utvidet til bestand-rekrutteringsundersøkelse, og prosjektet omfatter etter dette undersøkelser også av voksen laks.
Smolten vandrer ut i mai, median tid er 19. mai ( n=14 år ). Smolten vandrer ut om natta, hovedsakelig i perioden to timer før og etter midnatt. Den vandrer i det øverste vannlaget i hovedstrømmen. Total varighet av utvandringen er ca. én måned.
Smoltens vandring er korrelert til bestemte omgivelsesvariabler, og det er utviklet en modell som beskriver dette. Den viktigste enkeltfaktoren synes å være endring i vannføring. Stor og økende vannføring sammen med vanntemperatur, endring i vanntemperatur og månefase er viktige variabler. Utvandringen av smolt er korrelert til ny- og fullmåne, og vi tolker det som viktig for å nå sjøen på tidspunkt med sterk tidevannstrøm. Analysen av smoltutvandringen tyder på at smolten som står øverst i vassdraget, drar med seg smolten som står lenger ned. Smolten vandrer ut ved vanntemperaturer på 3-6 °C, og ved høg vannføring (vårflom). Reguleringen av Orkla har ført til at veksthastigheten på laksungene har avtatt, og smoltalderen har økt i størrelsesorden 0,5 år. Reguleringen har ført til mindre vårflommer, som i enkelte år kan bety lav vannføring under smoltutgangen. Analyser av smoltutvandringen viser at en bør unngå å ta mer enn 20% av vannføringen fra hovedelva i denne perioden for å unngå at smoltutvandringen påvirkes.
Smoltproduksjonen er målt siden 1983. I gjennomsnitt har smoltproduksjonen vært 80% høyere i perioden etter regulering enn i 1983, som var siste året før regulering. Smoltproduksjonen økte som følge av stabilisert vannføring gjennom året. Vintervannføringen var sterkt begrensende for produksjonen før regulering. Reguleringen førte til en økning av minste vintervannføring på omkring fem ganger, når en sammenholder de minste naturlige vintervannføringene og regulert minstevannføring. Det er utviklet en matematisk modell som beskriver sammenhengen mellom smoltproduksjon og den minste vintervannføringen. I modellen er vintervannføringen brukt som en sannsynlighet for overlevelse, hvor stor vannføring gir stor sannsynlighet for overlevelse. Den minste vintervannføringen de tre siste årene før smoltutvandring har betydning for smoltproduksjonen. Signifikant sammenheng mellom smoltproduksjon og vannføring viser at elva var oppfylt eller nær oppfylt av smolt. En ny modell som tar inn isens betydning for smoltproduksjonen, er under utvikling.
Mengden voksen fisk (vesentlig laks) som vandrer opp i Orkla blir målt ved hjelp av ledningsevnemåler. Tellingene startet i 1994, og antall oppvandrende fisk foreligger for 1994, 1996 og 1997. Tellingene i 1997 viser en nedgang på ca. 1000 oppvandrende laks i forhold til 1996. Antall gytere (ca. 1500 hunner - 16 millioner rogn (?)) i 1997 er trolig i nedre grense for optimal produksjon av smolt. Den elektroniske telleren i Orkla er den eneste i sitt slag i et stort laksevassdrag i Norge.
Skjellanalyser av voksen laks viser at 1993-årgangen av smolt var en dominant årsklasse som ensjø-, tosjø-, tresjø- og som firesjøvinterfisk (firesjøvinter i 1997).
Resultatene fra Orkla viser at smoltproduksjonen i laksevassdrag øker med økende vintervannføring, og dersom denne kan holdes stabilt høg gjennom hele vinteren, kan vassdragets produksjon av laks økes dersom en regulerer på en slik måte at en reduserer betydningen av de naturlige faktorer som begrenser produksjonen. Videre viser resultatene fra Orkla at det er mulig å telle antall oppvandrende laks også i store norske vassdrag ved bruk av elektroniske hjelpemidler.
- Ut på tur – men hvor?
Lakseungene stikker til sjøs og blir borte i årevis, før de en dag vender hjem til barndommens elv. Et ørlite merke forteller hva de opplever på ferden. Les forskningsnytt her ...
